Episke lover i folkeeventyrene – analysér

Foto: © Th. Kittelsen: Kvitebjørn kong Valemon, 1912

Les i Signatur 3 studiebok om eventyr (s. 200).

Den danske folkeminneforskeren Axel Olrik har formulert disse episke lovene for eventyret:

• Innledningsloven. Eventyret åpner alltid rolig med «Det var en gang…», før det skjer noe dramatisk. Et eventyr åpner aldri «in medias res» og er ikke knyttet til bestemte steder eller tidsperioder.
• Loven om handlingsenhet. Det er bare de personene og hendelsene som er nødvendige for handlingen, som er med. Eventyrene blir fortalt kronologisk, og det finnes ingen parallelle handlinger.
• Midtpunktloven. Det er som regel bare én hovedperson, én helt, og handlingen er konsentrert om denne personen.
• Den sceniske totallsregelen. Bare to personer opptrer aktivt i samme scene. Er andre personer til stede, er de tause.
• Motsetningsloven. Hvis to personer opptrer samtidig, blir som regel forskjellene mellom dem framhevet: En er snill, den andre er slem, en er dum, den andre er klok, osv.
• Tretallsloven. I eventyrene går tallet tre igjen på ulike vis. Tretallsloven er en type gjentakelse som gjorde det lettere for eventyrfortelleren å huske handlingsgangen i eventyret.
• Hvileloven. Eventyrene slutter aldri brått eller midt i en dramatisk situasjon. Vi får alltid vite hvordan det går med personene – «snipp, snapp, snute, og så levde de lykkelig alle sine dager».

I tillegg kan vi legge til disse reglene:

• Helten har et mål som skal oppnås. Innledningsvis har helten et ønske eller et savn som skal tilfredsstilles i løpet av eventyret.
• Helten møter hindringer på veien mot målet. Hindringene er av forskjellig vanskegrad, og han eller hun får bruk for sine gode egenskaper i bestrebelsene på å løse oppgavene.
• Personene i eventyret er typer. I eventyrene finner vi ikke psykologiske portretter av sammensatte mennesker. Figurene i eventyrene er enten gode eller onde, vakre eller stygge osv. I visse tilfeller er de uten navn, de kalles bare jenta, gutten, kongen eller prinsessen.