Den romantiske «Lorelei» – les og analysér
Lorelei er ifølge legenden navnet på jenta (elveånden) som synger så vakkert at mange skip forliser i Rhinen. Legenden forteller at hun var forelsket i en gutt som ikke ville ha henne (eller som var utro), og da hoppet hun i sjøen av sorg. Etter det synger hun sørgmodig etter sin kjære, og lokker menn i døden med sangen sin.
Dette mytiske stoffet ble brukt av Heinrich Heine i diktet «Lorelei». Diktet er også kjent som en sang med melodi av Friedrich Silcher.
Foto: © John William Waterhouse: Sirenen, ca. 1900 Wikimedia Commons
Heinrich Heine
Lorelei
Jeg vet ikke hva som meg plager,
og borer i tanken inn
Et sagn fra gamle dager –
det vil ikke ut av mitt sinn.
Det kveldes, og luften er kjølig
Rolig går strømmen på Rhin
Det glitrer så fint på høyden
i aftensolens skinn.
Den skjønneste jomfru sitter
der oppe så underbar.
De gylne krøllene glitrer –
hun grer sitt gylne hår.
Hun grer det med kammen så gyllen,
og synger en sang dertil.
en tone som lokker og tryller,
glir utover floden så mild.
I skipet den lyttende skipper
står fjetret av lengsel og sorg.
Han skimter knapt skjær og klipper,
ser bare den høye borg.
Visst bølgene vil ham slynge
til slutt – under vannspeilet bort
det er det hun som kan synge –
skjønn Lorelei – som har gjort.
1824, gjend. v/forlaget
Spørsmål
Les først i Signatur 3 studiebok s. 242–245. Svar deretter på disse spørsmålene:
- Hvorfor er dette et dikt fra romantikken?
- Hvem og hvor er dikter-jeget?
- Kommenter den kombinerte besjelingen og metaforen i andre strofe.
- Hva kan være grunnen til at han ikke får eventyret om Lorelei ut av tankene?
- Hvordan framstilles kvinnen?
- Hvordan framstilles mannen?
- Hva er diktets tema?